Iopt en ny måte å forstå traumer og relasjoner

iopt handler om hvordan tidlige erfaringer former selvbildet, følelsene og relasjonene våre. Metoden brukes for å forstå sammenhenger mellom traumer, tilknytning og psykisk smerte, og for å gi mennesker et klarere bilde av hvem de er uten gamle overlevelsesstrategier. Flere terapeuter i Norge har tatt i bruk denne tilnærmingen i arbeid med både enkeltpersoner og grupper.

I en hverdag der mange føler seg overveldet, fastlåst eller følelsesmessig avkoblet, kan iopt være et verktøy som gir orden i kaoset. Gjennom strukturert utforskning av indre bilder, kroppslige reaksjoner og relasjonelle mønstre, kan klienter oppdage sammenhenger de ikke har sett før og gradvis skape nye måter å møte seg selv og andre på.

Hva er iopt og hvordan fungerer metoden?

iopt står for «identitetsorientert psykotraumeteori og -terapi». Kort sagt er det en faglig modell og en terapeutisk metode som undersøker hvordan traumer påvirker utviklingen av identitet. Teorien bygger på at vi alle danner et «indre kart» ut fra erfaringene våre, særlig de tidlige. Når erfaringene er trygge, utvikler vi en robust følelse av oss selv. Når de preges av svik, fravær eller vold, kan identiteten splittes eller skjules bak ulike overlevelsesstrategier.

Et sentralt verktøy i iopt er arbeid med såkalte intensjonssetninger. En intensjonssetning kan for eksempel være: «Jeg vil forstå angsten min» eller «Jeg vil se forholdet til mor tydeligere». Ut fra denne setningen utforsker klienten hvordan ulike deler av setningen speiler følelser, kroppslige reaksjoner og indre bilder. I grupper kan andre personer representere ord eller elementer i intensjonen. I individuell terapi kan terapeuten og klienten jobbe med symboler, figurer eller visualisering.

Metoden handler ikke om å presse frem minner eller dramatiske prosesser. I stedet søker terapeuten og klienten sammen etter et tempo som oppleves nokså trygt, der nervesystemet får tid til å registrere, reagere og roe seg. Når gamle reaksjoner dukker opp som skam, frykt eller avmakt blir de møtt med nysgjerrighet og støtte i stedet for kritikk. Mange beskriver at de for første gang kan være i ubehagelige følelser uten å flykte fra dem.

iopt skiller også tydelig mellom ulike «deler» i oss: den traumatiserte delen (som bærer smerten), overlevelsesdelen (som vil skyve vekk smerten), og sunn selvfølelse (som kan ta vare på begge). Ved å bli bevisst på disse delene, får klienten større valgfrihet. Overlevelsesstrategier som tidligere gikk på autopilot for eksempel å jobbe for mye, trekke seg unna relasjoner eller reagere med sterk kontroll kan etter hvert løsne grepet.

Traumer, tilknytning og identitet

Traumer i iopt-forståelse handler ikke bare om dramatiske enkelthendelser. Det kan også dreie seg om stille, vedvarende fravær: en følelsesmessig utrygg omsorgsperson, mangel på speiling, eller miljøer der barn ikke får være seg selv. Slike erfaringer kan gjøre at barnet tilpasser seg ved å skjule følelser, ta for mye ansvar eller «forsvinne» innvendig.

Når barnet blir voksen, fortsetter disse mønstrene ofte. Mange opplever at de alltid setter andre først, blir uvanlig lojale, eller aldri helt vet hva de selv vil. Andre sliter med å stole på mennesker, veksler mellom å søke nærhet og skyve den bort, eller havner i gjentakende, destruktive relasjoner. Under overflaten ligger ofte en grunnleggende frykt for å bli avvist, forlatt eller kontrollert.

iopt ser denne typen problemer som uttrykk for en identitet som er delvis skjult bak overlevelsesdeler. Målet med terapien er ikke å fjerne overlevelsesstrategiene med makt, men å forstå hvorfor de en gang var nødvendige. Når både smerten og strategiene får bli sett, kan klienten gradvis komme mer i kontakt med en sunn, indre kjerne.

I praksis kan dette bety at en person som alltid har vært «den sterke» i familien, oppdager hvor mye sorg og ensomhet som har ligget under. Eller at en som har vært redd for nærhet, ser hvordan tidlige brudd i tilknytning gjør at kjærlighet både frister og skremmer. I slike øyeblikk kan identiteten få mer plass, mens gamle roller slipper taket litt etter litt.

Hvem kan ha nytte av iopt, og hva kan du forvente?

iopt brukes blant annet ved:

– langvarig uro, angst eller nedstemthet
– vanskelige relasjoner til foreldre, partner eller barn
– sterk skam, skyld eller følelse av å være «feil»
– reaksjoner etter vold, omsorgssvikt eller andre traumer
– opplevelse av å stå fast, uten å forstå hvorfor

En typisk prosess starter med at klienten formulerer en intensjon: noe vedkommende ønsker større klarhet i. Terapeuten hjelper med å spisse denne setningen, slik at den er konkret og meningsfull. Selve arbeidet kan oppleves ulikt fra gang til gang. Noen ganger skjer små, stille skift; andre ganger blir følelsene mer tydelige. Etterpå er det vanlig å bruke tid på å lande, forstå og integrere det som har kommet fram.

iopt er ikke en «quick fix». Mange trenger tid til å venne seg til å være nær sine egne følelser uten å gå rett i forsvar. Samtidig beskriver mange at de får nye perspektiver etter hver økt: de ser sammenhenger, forstår gamle reaksjoner bedre og blir mindre selvkritiske. Små forandringer i hverdagen som å sette grenser, be om hjelp eller lytte til egen kropp kan etter hvert gi større indre ro.

For mange er det avgjørende at metoden ikke gjør klienten til «problemet». I stedet ser man på hvordan erfaringer har formet nervesystemet og selvbildet, og på hvilke nye valg som er mulig nå. En trygg terapeut vil hele tiden invitere til samarbeid, tydelig informasjon og rom for tvil og spørsmål.

For lesere som ønsker å fordype seg mer i teorien bak, lese om praktiske eksempler eller finne terapeuter som jobber med iopt i Norge, kan fagressurser og informasjon fra ioptterapi anbefales som et nyttig utgangspunkt.